Det 47 år siden den eneste plata til The United States of America kom ut.
Mastermind Joseph Byrd, som spilte harpsichord, orgel, calliope, piano og synthesizer, dannet bandet i 1967 sammen med vokalist Dorothy Moskowitz; Gordon Marron på el-fele og ringmodulator; Rand Forbes på fretless elbass (tidlig ute med instrumentet!) og trommis/perkusjonist Craig Woodson. Keyboardist Ed Bogas kompletterte sekstetten til bandets første og eneste turné. Bandets sound utmerket seg ikke bare fordi de ikke hadde gitarist midt i psykedelians heyday, men også fordi de tok i bruk en i stor utstrekning tidligere uhørt kombinasjon av strykere og primitive synthesizere, som utsattes for varierende grad av elektronisk manipulasjon. Byrd, som hadde frekventert avantgardekretser siden han hang med Terry Riley, LaMonte Young og Viril Thompson tidlig på 60-tallet, brukte bandet til å inkorporere elementer fra elektronisk musikk, indiske ragaer og samtidsmusikk i den psykedeliske rocken. Mesteparten av låtmaterialet ble skrevet av Byrd og Moskowitz. Sistnevnte formidlet tekstene, som både like stemningsfulle som de var foruroligende, med en kul, utstudert presisjon ikke ulikt Jefferson Airplanes Grace Slick. Byrd var hovedansvarlig for de elektroniske teksturene som gjennomsyrer albumet. I 1968 hadde det ikke blitt gjort mange synthesizer-eksperimenter innen popmusikken. Keyboards ble stort sett bruk for å etterligne strykere eller blåsere. Det Byrd kokte ihop var spennende og skremmende sveip av lyd, som ga de kjappere låtene en ekstra krønsj, og de roligere nummerne et fristende slør. Byrd hadde søkt hjelp fra Richard Durrett, som designet Durrett Electronic Music-synthesizeren som bandet brukte, og fra Tom Oberheim, som utviklet en ringmodulator bandet kunne ha med seg på scenen.
Det er opplest og vedtatt at rockeband skal klekkes i garasjer, ikke i øvre akademia. Det stoppet ikke Byrd fra å tilnærme seg rock n’ roll fra motsatt side. Byrd og hans band var kanskje anderledes sammensatt, men bukket til slutt under for de samme konfliktene som tar knekken på de fleste band. Oppblåste egoer, narkotikaproblemer og kommersielt press fra plateselskapet gjorde sitt til at eventyret ble kortvarig. Bare noen måneder etter at plata kom ut var bandet historie.
Saka er hentet fra Trondheim folkebibliotek – Musikkavdelingen sin blogg musikkprat
Tekst: Musikkavdelinga